Tror du at du hører lyder som ikke egentlig er der? Høres det ut som at det konstant er noe som piper, durer, bruser, plystrer, klikker eller suser i ørene dine?
Hvis ja, kan det hende du opplever å ha tinnitus, på folkemunne ofte kalt «øresus».
Tinnitus er en audiologisk og nevrologisk tilstand som rammer mer enn én av ti personer. Tinnitus defineres som oppfatning av lyd som utelukkende kommer fra aktivitet i nervesystemet, og som ikke er relatert til noen form for ytre stimuli.
Enkelt forklart er tinnitus et tegn på skade i øret. Det signaliserer en forstyrrelse i hvordan lyd overføres og behandles i hjernen.
Disse irriterende lydene kan komme i veien for daglige gjøremål, noe som gjør det vanskelig å høre og fokusere. Dersom de ikke behandles kan de også har mer alvorlige konsekvenser for helsa.
Typisk symptom på tinnitus er at det kun er personen med tinnitus som faktisk kan høre de plagsomme lydene. Disse såkalte «fantomlydene» kan variere i styrke og kan oppstå i begge ører. I tillegg til de typiske lydene nevnt tidligere, kan personer med tinnitus også oppleve å høre nynning, vann som renner, brøl og til og med musikk. Noen personer hører også flere typer lyder samtidig.
Selv om tinnitus hovedsakelig er individuelt, finnes det måter å diagnostisere og måle det på. Audiografer kan utføre en hørselstest av deg for å finne spesifikke avvik i hørselen din som kan hjelpe dem å forstå din tinnitus, siden hørselen din ofte har en sammenheng med type og kjennetegn på tinnitus, ifølge American Tinnitus Association.
En audiograf vil antakeligvis også utføre flere tester for å måle pasientens oppfattelse av lydene, toneleie og styrke. Det finnes også tester som måler hvor stor innvirkning tinnitusen har på livet ditt!
Tinnitus kan være konstant tilstede eller komme og gå i perioder. Dersom du opplever tinnitus, også bare for en kort stund, så kan det bety at hørselen din er skadet. Følg med på hørselen din etter en konsert, etter du har lyttet til høy musikk lenge eller etter du blir utsatt for andre høye lyder og støy.
Det er viktig å alltid bruke hørselsbeskyttelse når du vet du skal bli utsatt for høye lyder, og gi ørene dine en pause dersom du er omringet av høye lyder over en lengre tidsperiode.
Tinnitus kan grovt sett deles inn i kategoriene subjektiv eller objektiv.
Mer enn 99 prosent av alle rapporterte forekomster av tinnitus er subjektive. Det betyr at støyen kun oppfattes av pasienten selv. Personen kan da oppleve å høre kontinuerlig eller overlappende lyd i ulike frekvenser og styrke.
Objektiv tinnitus er når lydene kan høres av flere mennesker enn kun pasienten selv, vanligvis med et stetoskop. Disse lydene produseres som regel i kroppen og følger hjerteslagene og bevegelsessystemene dine.
Lyden av tinnitus blir ofte beskrevet som en susing i ørene, men lydene kan oppleves forskjellig fra person til person – mange beskriver alt fra during, plystring, klikking, ringing, sildring, fossefall, osv.
For å bedre forstå hva tinnitus høres ut som, har ATA satt sammen en spilleliste med de mest typiske tinnituslydene. Ta deg en titt og prøv deg frem (tips: senk volumet!).
Forskjellige typer tinnitus:
Tonal tinnitus: Nær kontinuerlig lyd eller overlappende lyder med veldefinerte frekvenser. Volumet svinger ofte. Dette er vanligvis assosiert med subjektiv tinnitus. Pulserende tinnitus: Pulserende lyder, ofte synkront med pasientens hjerteslag. Musikalsk tinnitus: Musikk eller synging, noen ganger den samme melodien som spilles om og om igjen. Denne typen tinnitus er også kjent som «Musikal Ear Syndrome» («Musikalsk Øresyndrom») og er veldig sjelden. |
I følge ATA oppstår tinnitus ofte som følge av støyindusert hørselstap, altså hørselstap som har oppstått på grunn av usunn eksponering for støy. Men det finnes også andre vanlige årsaker, som:
Visse demografiske grupper ser ut til å være mer utsatt for tinnitus. Disse inkluderer menn, eldre mennesker og den kaukasiske populasjonen.
Spesielt de eldre generasjonene er definert som en av høyrisikogruppene med ca. 30% som opplever symptomer på tinnitus. Antallet topper seg rundt alderen 60-69 år, antakeligvis grunnet aldersrelatert hørselstap samt akkumulert støyindusert hørseltap. Etter fylte 69 år ser tinnitustilfeller ut til å synke.
Andre høyrisikogrupper inkluderer personer som er aktive i militæret samt veteraner grunnet deres eksponering for høye lyder over tid. Faktisk er hørselstap den mest vanlige tjenesterelaterte funksjonsnedsettelsen blant amerikanske veteraner!
I tillegg tilhører personer som jobber i støyende omgivelser, musikere og musikkelskere, motorsport og jaktentusiaster også risikogruppen. Dette er god grunn for å ta forhåndsregler og beskytte seg selv rundt høye lyder.
En siste risikokategori omfatter personer som tidligere har hatt en helsemessig historie med blant annet depresjon, angst og tvangslidelse. Disse helseutfordringene har også en tendens til å forverre symptomene på tinnitus.
I det siste har det oppstått flere diskusjoner knyttet til tinnitus i popkulturen. To filmer, «A Star Is Born» og «Baby Driver» tar opp temaet direkte og viser hvordan tilstanden kan ha innvirkning på personers helse og velvære.
I filmen “A Star is Born” fra 2018 med skuespillerne Lady Gaga og Bradley Cooper, har Coopers karakter, Jacksen Maine, fått tinntius etter en karriere som musiker. I løpet av filmen blir tilstanden hans forverret, og han sliter med å takle tinnitusen hvilket får en direkte konsekvens for han mentale helse. Se dette filmklippet som forteller om tinnitus i filmen.
I filmen Baby Driver fra 2017 lider en ung biltyv, spilt av Ansel Elgort, av tinnitus etter en bilulykke. Han bruker musikk for overdøve støyen, og har alltid på seg hodetelefoner for å distrahere seg selv fra støyen. Her finner du klippet med tinnitus i filmen.
Som portrettert i filmene nevnt over, kan øresus ha større konsekvenser enn å kun være plagsomt.
48-78% av personer sliter med kraftig tinnitus med depresjon, angst, eller andre atferdsmessige lidelser, i følge et estimat fra ATA. I følge Hearing Health Foundation kan det i alvorlige tilfeller føre til selvmord.
Fordi de fleste mennesker med tinnitus også har en grad av hørselstap, er et viktig steg å teste basishørselen.
For de fleste tilfeller av tinnitus finnes det dessverre ikke en kur for å bli kvitt det. Den gode nyheten er at det isteden finnes mange verktøy som gjør det enklere å takle tilstanden. Det er likevel viktig å ha i bakhodet at alle tilfeller er forskjellige, hvilket betyr at det som fungerer for deg ikke nødvendigvis fungerer for andre, og vice versa.
Det finnes flere metoder som kan hjelpe med å behandle og leve med tinnitus.
Det å gjøre gode tiltak for helsa kan bidra til å minke symptomene. Et sunt kosthold er et eksempel på det. Dersom du har tinnitus og Ménières Sykdom, kan det være verdt det å prøve et kosthold med lite salt. Det kan også være lurt å forsøke å kutte ned på det daglige inntaket av koffein. Dersom du selv oppdager at enkelte matvarer og leskedrikker forverrer symptomene, kan det være til hjelp å justere kostholdet deretter.
Rådfør deg gjerne med legen din om kosthold knyttet til hørsel.
Les mer: How what I eat affects my sinuses – and my hearing (engelsk artikkel)
Det å trene regelmessig reduserer stress, som er en kjent faktor som kan forverre tinnitus. Noen fritidsaktiviteter og hobbyer kan faktisk hjelpe deg å bli distrahert fra lydene av tinnitus. Til tross for dette er det mange med tinnitus som føler seg sosialt isolert, og dersom de ikke gjør noe med det kan det ende opp med å bli en ond sirkel. Forsøk heller å sosialisere deg med andre mennesker som er støttende og forståelsesfulle for din siutasjon.
Ulike avslapningsteknikker, noen ganger referert til som kognitiv atferdsterapi, kan være til hjelp. Biofeedback lærer deg hvordan du kontrollerer visse autonome kroppsfunksjoner som pulsen din, muskelspenning og hudtemperatur. Hypnoterapi kan være et annet alternativ.
Det finnes ingen bevist fungerende medisinering for tinnitus. Imidlertid finnes det alternativer for å takle og behandle stress, angst og depresjon som er forårsaket av, og noen ganger kan forverre tinnitus. Medisiner som oftest brukes er psykoaktive medikamenter.
Det finnes også ulike antidepressiva og angstdempende medisiner som brukes for å behandle tinnitus. Medisinering av tinnitus bør alltid skje i samråd med lege/fagperson.
Forskning viser svært begrenset effekt hos pasienter uten angst, depresjon eller tvangslidelser. Dessuten antyder noe forskning at antidepressiva og medisiner mot angst kan redusere nevroplastisitet, hvilket betyr at det kan bli vanskeligere for pasienter å tilvenne seg tinnitus på en naturlig måte over tid. – ATA.
Noen pasienter har også selv testet såkalte off-label medikamenter, som antihistaminer og krampestillende midler. Ifølge ATA viser disse medisinene seg å ikke være til særlig hjelp. Dersom du ser reseptfrie medikamenter markedsført som tinnitus-midler, vet du at det ikke finnes noe pålitelig vitenskapelig bevis for at de har noe virkning.
Det finnes flere terapimetoder som går ut på å maskere tinnitus, disse inkluderer:
Lydterapi som kan hjelpe mot tinnitus:
Masker
Det finnes også masker som ser ut som høreapparater, for eksempel høreapparatene Phonak Tinnitus Balance.
Phonak Tinnitus Balance høreapparater bruker lydforsterkning, lydberikelse og rådgivning for å redusere stress og oppnå lindring. Høreapparatene kommer i en rekke formfaktorer, alle har Tinnitus Balance støygenerator som bruker prinsippene for lydterapi. Den fungerer ved å sende lyd til øret for å distrahere deg fra den tinnitusen du oppfatter, og dermed blande ringingen fra tinnitusen med bakgrunnen.
Distraksjon Å avlede oppmerksomheten fra lyden ved distraksjon kan hjelpe folk til å glemme at de har tinnitus. Noe så enkelt som å gå en tur i naturen, meditere eller lese en bok kan hjelpe som en distraksjon fra tinnitusen. “Jeg har funnet ut at noen aktiviteter hjelper meg å fokusere mindre på tinnitusen, noe som gir meg litt ro og fred fra ørene,” sier HLM-forfatteren Angie Aspinall. Hun foreslår disse 5 måtene som kan distrahere deg fra tinnitus (engelsk artikkel). Tilvenning Tilvenning er prosessen for å hjelpe pasientens hjerne til å klassifisere tinnitus som en uviktig lyd som kan ignoreres. Kontakt en tinnitus-behandler for å få hjelp til dette. Les gjerne mer om såkalt TRK (Tinnitus Retraining Therapy) – behandling av tinnitus på HLF sine sider. Nevrofysiologisk behandling Nevrofysiologisk behandling er å bruke spesialisert lyd for å minimere den nevrale hyperaktiviteten som antas å være den underliggende årsaken til tinnitus. Noen av disse faller også i kategorien omskolingsterapi for tinnitus. |
Pasienter som har både tinnitus og hørselstap kan oppleve lindring gjennom å bruke høreapparater og andre lydforsterkende enheter.
Faktisk viser en undersøkelse av helsepersonell at rundt 60 prosent av tinnituspasienter opplevde minst noen grad av lindring når de hadde på seg høreapparater (2007). Nesten 22 prosent opplevde betydelig lindring, ifølge ATA.
60 prosent av pasienter med tinnitus opplevde minst noen grad av lindring når de hadde på seg høreapparater.
Høreapparater hjelper mot tinnitus fordi de kan programmeres til å maskere lyden av tinnitus. Videre kan de øke det eksterne volumet for å gjøre det lettere å høre over tinnituslydene.
Les mer: Hvordan høreapparatene mine hjalp mot tinnitus (engelsk artikkel).
For å få god hjelp med tinnitus anbefaler vi å finne en behandler som har påvist gode resultater med behandling av tinnitus. Fastlege, bedriftslege eller rehabiliteringstjenesten i kommunen kan henvise deg til behandling hos en spesialist.
Om du er mer nysgjerrig anbefaler vi deg å lese mer om hørselstap og hvordan du får tak i høreapparater og hørselshjelpemidler.
Opplever du tinnitus? Hvilke metoder for å takle det fungerer for deg? Del gjerne dine erfaringer og tips i kommentarfeltet: