Har du spørsmål til Phonak eller ønsker veiledning rundt barn med nedsatt hørsel?
Fyll ut kontaktskjemaet nederst på siden, så sender vi deg gratis brosjyre og pixibøker for barn i posten!
Studier har vist at barn som får respons fra eller som ofte kommuniserer med sine foreldre, har større sjanse for å utvikle høyere sosial kompetanse, bedre kognitive ferdigheter, bedre arbeidskapasitet på skolen, mer selvtillit og bedre språkutvikling. Det er viktig å starte allerede i spedbarnsalder. Når foreldre og omsorgspersoner responderer på et spedbarns initiativ til å kommunisere, styrkes nerveforbindelser i babyens hjerne som bidrar til relasjonsbygging og hjelper barnet å utvikle sine kommunikative og sosiale ferdigheter.
Derfor er det viktig at barn med hørselstap får høre så godt som mulig helt fra de er født, slik at de ikke mister sjanser til å kommunisere og utvikle seg på lik linje med normalt hørende barn.
I denne artikkelen opplyser Lindsay Zombek om hva barn trenger for å utvikle seg optimalt og hva foreldre bør gjøre for å sikre barna en sunn utvikling. Til daglig jobber Lindsay med hørsel, og tilbyr evaluerings- og terapitjenester for barn og voksne med hørselstap i USA.
Interaksjoner med andre mennesker faller naturlig for oss. Dessuten viser forskning at det er et av de viktigste verktøyene vi har til å styrke vår evne til å sosialisere oss og kommunisere godt med andre.
Toveiskommunikasjon spiller en avgjørende rolle i formingen av barnas sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Samtaler hvor et barn og en omsorgsperson snakker sammen gir barna “erfaringer som er tilpasset barnets unike personlighet, som bygger på barnets egne interesser, evner og initiativ, som former barnets selvbevissthet, og som stimulerer veksten til barnets hjerte og sinn” (National Scientific Council on the Developing Child , s. 1).
Allerede fra spedbarnsalder er det viktig at barna kommuniserer med og får respons fra foreldre i form av øyekontakt, smil, prating og lek. Etter hvert som et barn blir eldre er det viktig med hyppige samtaler som bygger relasjoner mellom barnet og foreldrene, da dette hjelper barnet utvikle en sunn hjerne, og gode sosiale, kognitive og emosjonelle ferdigheter.
Ja, det kan det. Derfor er det blant annet viktig at barnets hørselstap oppdages tidlig slik at barnet får begynt med høreapparat så tidlig som mulig. Det sørger for at barnet blir stimulert av lyder som også andre barn hører, og får like muligheter til å delta og henge med i samtaler og interaksjoner.
Barn som ikke får samme tilgang til lyd og språk som jevnaldrende med normal hørsel, kan oppleve forsinkelser i kommunikasjonen og forskjeller i hjernens utvikling. I tillegg kan et barn som sliter med å forstå og henge med i samtaler, oppleve mer stress og bli fortere sliten enn andre barn, og slite med stressmestring senere i livet.
Generelt føler 80 % av nye foreldre seg uforberedte og usikre med hvordan de skal håndtere en nyfødt baby (studie fra 2012 gjort av Essential Parent Company). Foreldre som får et spedbarn med hørselstap har ofte enda flere utfordringer å ta stilling til, og kan kjenne på ekstra press for å gjøre det riktige for barnet sitt.
I tillegg til å tilpasse seg livet med en baby, må foreldre som får barn med nedsatt hørsel raskt sette seg inn i hva det innebærer å ha et hørselstap. De må møte opp til flere timeavtaler, hjelpe spedbarnet utvikle språk, og kanskje er de usikre på hvordan de kan kommunisere med barnet sitt (Young og Tattersal, 2007).
Foreldrene vil sannsynligvis føle mer på stress og bekymringer, som utilsiktet kan bli overført til spedbarnet. Dette kan ha langvarig innvirkning på utviklingen av barnets hjerne og barnets evne til å håndtere stress i fremtiden.
Det er heldigvis mye man kan gjøre som forelder for å sikre at barnet utvikler seg godt til tross for sine hørselsutfordringer. Noe av det viktigste du som forelder kan gjøre er å legge til rette for toveiskommunikasjon og interaksjon med barnet ditt. Her er noen konkrete eksempler:
Om for eksempel en forelder kiler spedbarnet og barnet vrir på seg, gjenkjenner forelderen det som et kommunikasjonsinitiativ for “mer”. Forelderen kan svare med “Skal jeg kile mer? Mer kiling!”, og gjenta den ønskede handlingen.
En annen god aktivitet er borte-tittei-leken. Toveiskommunikasjon er ikke vanskelig. Det faller oss instinktivt naturlig og involverer svært grunnleggende interaksjon med barnet. Det kan gjøres mens du utfører hverdagslige gjøremål. For eksempel når du skifter bleie, tar av og på klær og ved måltider, eller i andre rutiner dere har hjemme.
Dette gir økt tilgang til lyd og samtaler. Godt tilpasset hørselsteknologi som brukes ofte, tilpasning av lyttemiljøet og det å lære barnet å selv ta initiativ til å forbedre lyttemiljøet, gjør at barn med hørselstap får økt tilgang til samtaler og interaksjoner. Dette bidrar til å støtte dem i å bygge de viktige relasjonene som vil styrke dem på veien mot å bli voksen.
|
Lær om hvordan du kan tilpasse omgivelsene for å skape det beste lyttemiljøet og dermed øke barnets tilgang til samtaler i utfordrende situasjoner.
Dette kan inkludere bruk av et system med eksterne mikrofoner, eller rett og slett å velge et roligere område på en restaurant og å slå av musikkanlegg, TV og andre apparater under samtaler i hjemmet.
Barn med hørselstap har en stor oppgave foran seg – de forsøker å delta og bidra i samtaler og samspill med andre, selv om de ikke alltid får med seg all informasjonen. Blant annet kan vanlige familiesituasjoner være akustisk utfordrende for et barn med hørselstap, og gjøre at barnet føler seg ekskludert når de ikke kan henge med eller delta i meningsfulle samtaler med familien.
I tillegg er det lurt å tilrettelegge for miljøer med mindre støy. Det er utfordrende og slitsomt å høre i støy, og det er ofte mye støy i et gjennomsnittlig hjem, klasserom og offentlig rom – selv når vi tror at det er helt stille. Vifter, varmeovner, lamper, elektronikk, oppvaskmaskiner, kjøleskap og andre gjenstander skaper en konstant during i bakgrunnen, noe som gjør det vanskelig å høre.
Dette kan bidra til at barn føler seg som en likeverdig partner i samtaler og relasjoner, og gi dem evnene og selvtilliten til å tilpasse seg enhver situasjon samt være en aktiv deltaker.
Oppfordre gjerne barnet ditt å knytte relasjoner utenfor nærmeste familie, for eksempel knytte nære vennskap, da dette er viktig i senere stadier av hjernens utvikling og for å utvikle mer sofistikerte sosiale ferdigheter.
Etter hvert som barnet blir eldre kan du bruke et rikere og mer variert ordforråd i samtaler, og stimulér gjerne barnets fantasi. Da lærer barnet både å snakke om ting og hendelsesforløp, til dypere samtaler om tanker og følelser.
Selv om det er viktig at barn med hørselstap får riktig høreapparat for å kunne høre godt i samtaler, er det også viktig at barnet og forelderen (og andre) kommuniserer med barnet jevnlig for at barnets hjerne kan utvikle seg optimalt.
Et høreapparat er ikke nok. Interaksjon er viktig både før, og etter at et barn får riktig høreapparat. Interaksjoner med andre mennesker er et av de viktigste verktøyene barnet har til å styrke tale- og språkutvikling og til å bygge sterke bånd og relasjoner med andre.
Det er foreldrene som har verktøyet som trengs for å bygge sunne hjerner og sterke sosiale bånd som kan gi en varig positiv innvirkning på barnets utvikling. Fagpersoner spiller også en viktig rolle om å informere foreldre og gi støtte, og burde tidlig ta initiativ til samtaler om viktigheten av dette samspillet.
Husk: Vi er alle hjernearkitekter. Vi har muligheten til å tilrettelegge for viktige nære relasjoner hos våre barn under deres oppvekst, som danner grunnlaget til at barnet får en god og sunn utvikling.
Denne teksten er skrevet etter en fagartikkel opprinnelig skrevet avLindsay Zombek, Lindsay er Team Lead for Speech Language Pathology og Listening and Spoken Language Auditory Verbal Therapist in Rehabilitation Services ved Cleveland Medical Center ved Universitetssykehuset i Cleveland, Ohio, USA. Hun tilbyr evaluerings- og terapitjenester for barn og voksne med hørselstap og holder foredrag om temaer knyttet til hørselsrehabilitering. |
Ta kontakt med oss via skjemaet under, så sender vi deg gratis brosjyre og pixibøker for barn i posten!
|
Vi har mer spennende innhold om barn og hørsel:
Ønsker du å lese mer om barn med nedsatt hørsel og få flere tips til deg som forelder?
Eller hvordan man kan tilrettelegge nettundervisning for barn med hørselshemming?
Er du voksen med hørselstap?
Her har du 10 tips til hvordan du kan beskytte din hørsel og lær hvordan du kan få høreapparat og hørselshjelpemidler selv. Rett hørselsteknologi gir deg mer overskudd i hverdagen og evnen til å ta kontroll over ditt hørselstap.
God lesning!