For mange er det å bestille og dra til lege/sykehus en enkel prosess, men slik er det nødvendigvis ikke for alle.
Når man har en hørselsnedsettelse og skal på helsekontroll, kan en møte på ulike problemer og utfordringer. Her er gode råd for deg som har et hørselstap som kan hjelpe deg med å gjøre legebesøket til en god opplevelse:
Ved å kjenne til lokalene og prosessene ved ditt legekontor, kan du enklere forberede deg og planlegge legetimen. Om du får ny fastlege, dra gjerne på besøk på forhånd for å gjøre deg kjent med lokalene og menneskene som jobber der.
Når du først ankommer legekontoret, legg merke til hvordan pasienter blir ropt opp. Har de for eksempel et køsystem hvor du må trekke en lapp, vil det som regel komme en varsellyd hver gang et nytt nummer trekkes. Om du vet at slike lyder kan være vanskelige for deg å høre, så sørg for å finne et sete hvor du kan se skiltet som viser hvilket nummer som er ropt opp.
Undersøk hvordan du kan bestille time ved ditt legekontor. Kvier du deg for å snakke i telefon, så sjekk nettsidene til legekontoret. Hos mange behandlingssteder kan du bestille time, kansellere eller fornye resepter på nett eller over tekstmelding gjennom systemer som f.eks. PasientSky.
Mange med hørselstap ønsker ikke å være til bry eller rette fokus mot de hørselsutfordringene de har, men det vil i stedet hindre de ansatte i helsevesenet fra å kunne gi deg den hjelpen du trenger.
Leger, sykepleiere og annet helsepersonell er avhengig av å motta informasjon om deg for å kunne hjelpe deg best mulig. De forventer derfor at du forteller dem hvilke utfordringer du har slik at de kan tilpasse seg deretter. Forteller du ikke at du har en hørselshemming, vil de forvente at du har normal hørsel.
Husk at et hørselstap er usynlig og kan derfor enklere enn andre funksjonsnedsettelser bli undervurdert eller ikke lagt merke til.
Sørg derfor for å informere helsesekretæren om at du har en hørselsnedsettelse når du kommer. Denne enkle handlingen kan endre hele din opplevelse av legebesøket og gjøre den mer positiv, siden helsepersonalet vet at de må snakke klart og gi deg tydelige signaler.
Om du fremdeles kvier deg for å informere om hørselen din eller du kjenner på stigma rundt hørselstap, finnes det også andre metoder du kan bruke. HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) selger i deres nettbutikk ulike «Jeg hører dårlig»-produkter som t-skjorte og knapper som du kan feste på genseren din. Alternativt, kan du også skrive ned beskjeder på forhånd på en lapp eller på mobiltelefonen din som du viser til helsesekretæren når du ankommer legekontoret.
Det er kanskje logisk å tro at alle som jobber i helsevesenet vil gi deg en grundig, tydelig og praktisk forklaring av alt som skjer under helsesjekken. Dessverre er det ikke alltid slik.
De som jobber i helsevesenet er travle mennesker som ofte har svært mye å gjøre. Om ikke hørsel er deres ekspertiseområde, kan det godt hende at de har begrenset kunnskap om hørsel eller at de vet like lite som folk flest. Derfor er det viktig at du forteller dem hvilke behov og utfordringer du har både før og under timen. Det hender for eksempel ofte at andre kan misforstå hvordan et høreapparat fungerer, slik at de tror at så lenge du bruker høreapparatet vil du kunne høre alt som blir sagt til punkt og prikke.
Om du enda ikke bruker et høreapparat, men drar til fastlegen din siden du merker at hørselen din har blitt svekket, er det også viktig at du forklarer hvordan du hører. En fastlege kan ikke alltid oppfatte hvordan hørselen din er, men vil gi deg henvisning til en audiograf som vil kunne konstatere om du har et hørselstap eller ikke.
Les mer om hva du kan forvente hos audiografen.
Før du bestiller time til legen, bør du tenke gjennom hvilke spesifikke utfordringer du har relatert til din hørselssituasjon.
Er du avhengig av å lese på leppene for å få med deg hva som blir sagt? Da bør du tenke gjennom hva du skal gjøre om helsepersonalet bruker munnbind. I slike situasjoner hadde det kanskje vært lurt å be en du kjenner godt om å bli med deg til legetimen. Er ikke høreapparatene dine sterke nok til at du hører navnet ditt blir ropt opp i et venterom med mye støy? Da bør du sette deg et sted hvor du kommer nærmere resepsjonen og om mulig gi informasjon om hørselsnedsettelsen din allerede ved timebestilling. Tenk gjennom hva du kan ha utfordringer med, og finn en løsning rundt det på forhånd.
Du er eksperten på din egen hørsel, og vet best hvordan du føler deg i ulike situasjoner og hvordan høreapparater fungerer for deg. For eksempel er én-til-én-samtaler for noen ikke et problem i det hele tatt, men de får vanskeligheter med å høre når flere enn en person snakker på en gang. Særlig vanlig er det at man ikke hører godt når folk snakker på tvers eller over hverandre, som gjør at man ikke får med seg det som blir sagt og at man føler seg utenfor.
Du vil derimot være bedre skikket til å takle dine utfordringer om du på forhånd er bevisst på hvordan du kan tilpasse deg dem. Slik vil du få en bedre opplevelse hos legen i tillegg til at du blir mer selvsikker i forhold til legebesøk i fremtiden.
5. Kjenn rettighetene dine
Selv om du har et hørselstap, har du de samme rettighetene som alle andre.
Du har blant annet rett til å dra til legen og foreta en helsesjekk på lik linje som andre. Husk også at du har rett til å ha på deg høreapparatet ditt under hele oppholdet, og at det kun er ved MR-undersøkelser at de må tas av.
Leger, sykepleiere og annet helsepersonell er nødt til å forsikre seg om at ditt legebesøk blir godt tilrettelagt og at dine behov blir forstått. For eksempel, må det de gir av informasjon i forkant av en undersøkelse eller operasjon, også være tilgjengelig skriftlig (HLFs tilgjengelighetssguide). Be gjerne om å få flere ting skriftlig om du vet det er til hjelp for deg.
Ved å være proaktiv og si ifra tidlig til de menneskene du må forholde deg til, så er ikke dette negativt for verken deg eller helsepersonalet. I stedet sørger det bare for at du vil få den hjelpen du trenger og fortjener, og at du opprettholder dine rettigheter. Likevel kan nok noen kvie seg fra å si ifra da de ikke ønsker særskilt behandling, men tenk i stedet at du sier ifra for at offentlige tjenester skal være tilgjengelige for deg.
PS! Husk at i Norge kan også tjenester som NAVs Tolketjeneste eller hørselshjelpemidler være noe du har rett på. Hørselshjelpemidler kan du søke om å få tildelt av NAV Hjelpemiddelsentralen.
Lykke til ved neste legebesøk!
Artikkelen er en revidert tekst opprinnelig skrevet av:
Phonak er verdens ledende produsent av høreapparater og hørselsteknisk utstyr. Vi utvikler hjelpemidler primært for personer med nedsatt hørsel, men også for situasjoner der også normalt hørende kan ha nytte av forsterket lyd.
Ta kontakt med oss ved hjelp av skjemaet under og fortell oss om din situasjon, så hjelper vi deg på vei.
Vi har mer spennende lesning om hørsel:
God lesning!