Musikkens rytmer strømmer utover den store hallen. En border collie spretter rundt med fullt fokus på en kvinne ikledd rød revepels. «What does the fox say?» runger det ut av høyttalerne, mens duoen utfører triks presist koordinert etter takten i musikken. Så er det over, publikum bryter ut i applaus, og idet hunden fyker tilbake mot kvinnen sprekker ansiktet hennes opp i et bredt smil – nå er det tid for kos og godbiter.
Kvinnen i revekostymet er Marianne, en sprudlende hundeinstruktør på 43 år fra Hønefoss. Hunden er Vega, en border collie på 8 år. Sammen utgjør de Team Bissevov, og de har nettopp deltatt i den prestisjetunge hundekonkurransen Crufts i England. I grenen kreativ lydighet – dansing med hunder – har de vunnet tre ganger Norges mesterskap, konkurrert i VM og Nordisk Mesterskap, og er aktive på to forskjellige landslag. Med dansing og lydighet har Marianne funnet sin arena – og hundene elsker det.
Når man først blir kjent med henne er det lite som tilsier at Marianne har et stort hørselstap, men så har hun også brukt lang tid på å venne seg til hørselen. I en alder av 17 år tapte hun mye av hørselen og var nødt til å slutte på musikklinjen på videregående.
– Jeg gikk det første, andre og startet på det tredje året, og så måtte jeg gi meg for jeg hadde ikke sjans. Det var den gangen jeg fikk mine to første høreapparater som jeg brukte flere år på å bli venner med. Jeg søkte mye trøst i hund og fikk min egen i 2000, forteller hun.
Hun mimrer tilbake til den første tiden og hvordan hun ble interessert i triksing.
– Jeg begynte å se videoer av kule triks på YouTube. Alle triksene var kanskje ikke så nyttige, men du verden så kult det var å gjøre det! Det ble bare vanskeligere og vanskeligere triks, helt til en sa på spøk at jeg kunne meldt meg på Norske Talenter – selv om jeg sikkert ikke ville komme videre. Da tenkte jeg at jeg måtte vise ham, så jeg meldte meg på, flirer hun.
Etter det ballet det på seg. Hun kom til semifinalen i Norske Talenter, ble invitert til Svenske Talenter og kapret finaleplassen der. Kort tid etterpå ble hun introdusert til konkurransegrenen kreativ lydighet – dansing med hunder til musikk – og konkurrerer nå verden rundt.
I dag jobber Marianne med hund på heltid som foredragsholder, konkurranseutøver, kursinstruktør og hun opptrer med hundene. Dette er yrker som setter krav til god kommunikasjon. I én-til-én-kurs kombinerer hun sine Phonak Audéo Paradise-høreapparater med mikrofonen Roger Select, som hun hekter på personen hun underviser slik at hun får med seg alt vedkommende sier i løpet av timen. I situasjoner der hun holder foredrag og skal svare på spørsmål fra salen, fester hun Roger-mikrofonen på personen som går rundt og plukker opp spørsmålene. Vedkommende gjentar spørsmålene som blir stilt, slik at Marianne hører det direkte i sine høreapparater.
Forbindelsen mellom høreapparatene og Roger Select er sterk. Nå bekymrer jeg meg ikke for at jeg ikke skal få med meg ting. Jeg kan godt snu hodet vekk eller stå med ryggen til, og fremdeles høre hva andre sier. Det har åpnet en helt ny verden for meg, sier hun.
Hun forteller videre om en morsom episode med mikrofonen på teater. Hun og hunden Vega skulle spille i teaterstykket Annie, og ungene der var svært nysgjerrige på høreapparatene og Roger Select, og festet mikrofonen på seg. Etter en stund glemte de den, gikk bort fra scenen og diskuterte spørsmål de ønsket å stille Marianne. Da de gikk opp på scenen igjen og Marianne straks begynte å svare på spørsmålene, ble de helt forbauset. «Har du superhørsel?». Da gikk hun bort til det ene barnet, plukket av Roger Select med et smil og sa «Du glemte å ta av denne her».
Marianne framtrer som en sprudlende dame med mye humor, gode historier og en trillende latter. Hun elsker det hun jobber med og snakker med glød om fremtidsdrømmer om hundehall, om konkurranser, om valpekull. Hun har mye på hjertet når det gjelder hundene – det er tydelig at de gir henne mye glede.
I huset bor det 7 hunder. I tillegg til samboerens hunder, består hennes flokk av border colliene Vega og Valborg og jakt golden retrieverne Kanutten og snart også lille Tjorven. De en viktig terapi for henne når angsten hennes slår inn. Hundene merker godt når hun ikke har det så bra, da springer de bort og klenger seg inntil henne slik de er lært opp til. At hun må konsentrere seg om dem i stedet, drar henne ut av den negative tankespiralen, og hjelper henne ut av det.
For eksempel er Vega en fast følgesvenn til tannlegen – en skrekksituasjon for Marianne. Gjennom hele timen sitter hun med musikk i ørene via høreapparatene og med fokus på hunden på fanget, slik at tannlegen får jobbe i fred. Om det blir mye for henne, merker Vega det godt og varsler tannlegen ved å dytte henne forsiktig vekk med en labb.
– Vega skal hilse først på tannlegen når vi kommer dit og får alltid godbiter når vi er ferdig, og det har blitt vist kjempeforståelse fra tannlegens side. Jeg synes det er helt fantastisk. Det er langt fra alle tannleger som godtar det, tror Marianne.
Å lytte til musikk er viktig for Marianne når hun befinner seg i situasjoner uten hund. Da streamer hun musikk direkte fra telefonen til Paradise-apparatene og kommer seg vekk fra negative tanker. Hun merker at hun nå er mindre bekymret over å ikke få med seg hva som blir sagt, og kan oftere si ja til oppdrag alene uten hund. Lydkvaliteten er hun også fornøyd med:
– Jeg hører på musikk hele tiden og elsker det. I tillegg er lyden i Paradise-apparatene rå, helt fantastisk. Du får ikke den metalliske «klunk-dunk»-lyden og jeg skvetter ikke av ting på samme måte som jeg gjorde. Nå kan jeg også høre lyder jeg ikke før kjente til, for eksempel drypp fra kranen på badet. Det har jeg aldri hørt før, ler hun.
I løpet av årene har Marianne blitt bedre kjent med hørselen sin og er tydelig på hva hun liker og ikke. For det første savner hun høreapparater med sterkere farger slik at det blir tydeligere for andre at hun har nedsatt hørsel. I tillegg ønsker hun å bli enda bedre kjent med de nye funksjonene i Paradise-apparatene. Disse tingene skulle hun nok gjerne hatt på plass i går.
– Jeg har kanskje verdens verste tålmodighet på enkelte ting, men å bruke åtte måneder på å lære en hund å stå på henda er helt greit, ler hun.
I likhet med mange andre hørselshemmede, gleder hun seg til dagen det blir slutt med munnbind. Hun opplever at munnbindet har gjort hørselstapet til et større problem, da hun er redd for å ikke få med seg alt eller miste apparatene når hun tar av munnbindet.
– Selv om de nye høreapparatene er konge, er jeg avhengig av å lese på leppene for det har jeg gjort i alle år, så jeg trenger nok litt mer tid før jeg stoler helt på at jeg hører. For litt siden var jeg på reklameinnspilling og der var det masse folk, dunkel belysning og munnbind. Det var uhyre vanskelig, og jeg ble ekstremt sliten i hodet. Da det var over, sov jeg i to dager etterpå. Jeg var helt ferdig.
Når pandemien er over, vil hun i samarbeid med Phonak teste ut ulike løsninger med Roger Select. Hun er avhengig av å få musikken rett i ørene når hun opptrer, samtidig som hun må høre dommernes kommandoer fra lang avstand. Det ville vært en god hjelp, da hun til nå har måtte lære seg alle sangene utenat for å vite hvor i programmet hun er.
Selv om hun selv innrømmer at nedsatt hørsel ikke alltid er en dans på roser, setter hun spørsmålstegn til hvorfor mange kvier seg fra å begynne med høreapparater.
– Jeg tror at høreapparater er litt misforstått. Det er jo ingen tvil om at det er ny teknologi. For å gi et eksempel så har jeg en bestemor som fikk høreapparat for noen måneder siden. Hun blir 89 år, og hadde sagt at høreapparater var for gamle folk og eller de som er dumme. Etter mye om og men klarte vi å få henne til en time hos øre-nese-hals, og nå er hun på det stadiet hvor hun ikke kan leve uten.
Framover gleder Marianne seg til å fortsette å konkurrere i kreativ lydighet både i Norge og i andre land. I år krysser hun fingrene for norsk, nordisk og europeisk mesterskap, men om dette ikke skjer har hun andre baller i luften. Nå debuterer hun straks som forfatter med egen triksebok. For det blir aldri nok hund:
– Jeg er ganske sikker på at det ikke blir konkurranse i England i år, og det betyr at vi kan bruke det samme programmet neste år og da «nailer» vi det, sier Marianne skråsikkert. – Vi skal kose oss masse. Alt annet tar energi, men det å være sammen med hundene gir meg energi. Med hundene kan jeg erobre verden.
Nysgjerrig på Marianne? Følg gjerne Team Bissevov på Facebook eller Instagram.
Tekst: Line Røsæg
Foto: Vidar Sandnes
Interessert i flere historier om andre høreapparatbrukere?
Har du spørsmål til oss i Phonak?
Phonak er verdens ledende produsent av høreapparater og hørselsteknisk utstyr. Vi utvikler hjelpemidler primært for personer med nedsatt hørsel, men også for situasjoner der også normalthørende kan ha nytte av forsterket lyd.
Gå inn her så finner du mer informasjon og kontaktopplysninger til brukerstøtte.