Begynner hørselen å svikte? Du er i godt selskap! Dette skjer med alle som kommer oppi årene, og er en naturlig del av aldringsprosessen. Faktisk vil vi allerede i 20-årene slutte å høre de mest høyfrekvente lyder, uten at vi merker så mye til det.
Det kan være flere grunner til nedsatt hørsel. Det kan være medfødt eller arvelig, komme fra sykdom eller at man har vært utsatt for meget høy lyd og skadet hørselen pga. dette.
Den absolutt vanligste grunnen er alder, og siden dette kommer smygende sakte men sikkert, kan det ta lang tid før vi innser det selv. Du merker kanskje at du ikke lenger hører småfuglene eller at du føler andre snakker utydelig, eller kanskje er det noen som mener du skrur TV-en for høyt på? Les mer om hørselstap her.
Første skritt
Så hva skal man gjøre om man mistenker man hører dårligere? Første skritt kan for eksempel være å ta en enkel test på nett, som vår hørseltest.
Denne tar ca. 3 minutter og gir en indikasjon på hvordan det står til med hørselen din.
Sier den at det er muligheter for at hørselen er nedsatt, ta først kontakt med fastlegen din. Fastlegen henviser deg videre til en øre-nese-hals-spesialist eller hørselssentral. Da vil en audiograf videre utrede behovet og se på hvilke hjelpemidler som vil passe deg.
Hos en audiograf blir det tatt en grundig hørselstest, og resultatet blir et audiogram som viser de svakeste lydene du kan oppfatte for de frekvensene som er viktige for å høre tall. Audiografen vil også kunne bedømme hva som er riktig vei videre.
Ventetid hos spesialist/hørselssentral varierer, og kan være lang. Husk at du har rett til å velge behandlingssted selv!
Føler du at hørselen din begynner å bli dårligere? Ta vår online hørselstest!
Neste skritt – søke om høreapparat
Spesialisten eller hørselssentralen vil sende søknaden videre til NAV for deg, men du må selv signere søknaden. Når søknaden er behandlet, vil NAV sende deg et skriftlig vedtak.
Prøve et høreapparat
Sammen med en audiograf går du gjennom din hørselssituasjon. Det er viktig at du tenker over hva du har vanskelig for å høre, og hvilke forventninger du har. Dere vil sammen velge de apparater som passer deg og dine behov best. Høreapparater finnes i ulike modeller og typer fra ulike leverandører.
Når du har bestemt hvilke apparater du vil prøve, vil din audiograf kunne gi deg disse på utprøving en periode. Under utprøving er det viktig at du prøver den i så mange ulike situasjoner som mulig, og virkelig vurderer funksjonene. Utfra dine opplevelser kan audiografen så gjøre ytterligere innstillinger av høreapparatene slik at de fungerer optimalt for deg. Audiografen din vil også ha ansvaret det er å lære deg i stell og bruk av apparatene du mottar.
Hva koster et høreapparat?
I Norge er du så heldig å få dekket høreapparater i sin helhet. Dette kan du få om du har varig nedsatt hørsel på ett eller begge ører. Du må imidlertid ha en diagnose bekreftet av en øre-nese-halsspesialist, og være medlem i folketrygden.
Hvert 6. år kan du også gå tilbake til behandler for å søke om nye apparater og på denne måten få en nyere modell og ev. prøve en annen leverandør.
Det finnes imidlertid noen unntak fra denne seksårsregelen, som for eksempel dersom ditt behov eller hørselen har endret seg så mye at et nytt produkt er nødvendig.
Andre hørselshjelpemidler
Høreapparatene ligger i grunn for hørselsrehabilitering, men det finnes også andre hjelpemidler. Dette kan være eksterne mikrofoner for å høre tale bedre i situasjoner med avstand eller støy, TV-streamer etc. Disse kan du søke om enten via Hjelpemiddelsentralen eller din audiograf. Audiografen eller kommunens hørselskontakt vil kunne hjelpe deg med å finne ut hva slags tilbehør du trenger og kan dra nytte av. Dette forutsetter at du allerede har fått en diagnose bekreftet og innvilget høreapparat av NAV.
Vanlige spørsmål:
Hvem tilpasser høreapparatet?
Dette gjør din audiograf.
Hvordan lærer jeg å bruke apparatene?
Din audiograf vil også ha ansvar for å lære deg opp i bruk på valgte apparater.
Jeg tror høreapparatene er ødelagte, hva gjør jeg?
Dersom et eller begge høreapparatet trenger reparasjon, må du ta kontakt med leverandør eller audiograf for dette. Har du fått apparatene dekket via NAV, vil de også dekke reparasjon av apparatene.
Hvem har ansvar for vedlikehold?
Du har selv ansvar for løpende vedlikehold, som bytte av batterier, domer, rengjøring av slanger og bytte av filter etc. Du vil også ha ansvar for enklere service av apparatene.
Hva om jeg mister høreapparatene?
Som alle dine eiendeler, må apparatene forsikres. Skulle du miste eller bli frastjålet apparatene, vil ikke dette dekkes av NAV. Derfor anbefaler vi alle å tegne en tilleggsforsikring som verdigjenstand for dine apparater og tilbehør.
Er du under 18 år og mister apparat under lek eller i aktivitet, vil audiografen kunne søke NAV om et nytt apparat til deg.
Jeg tror hørselen min har blitt dårligere, hva gjør jeg?
Om du føler at høreapparatene ikke lenger hjelper like mye, må du inn til audiograf for vurdering. Skjer dette før det har gått 6 år, vil du likevel kunne søke på særskilt grunnlag for nye apparater om det viser seg at dette er nødvendig.
Hva er Roger?
Det er en teknologi som brukes i en rekke ulike hørselsprodukter, som eksterne mikrofoner for å hjelpe deg med å høre i støy og på avstand. Hvordan du bruker disse kommer an på hvilke type høreapparater du har, hvilken type streamer de har og hvorvidt de har telespole. Disse hjelpemidlene kan du søke om via Hjelpemiddelsentralen, og din audiograf eller kommunens hørselskontakt vil kunne være behjelpelig med dette. Har du gamle modeller av Roger-produktene, vil du også kunne søke om å få prøve en ny generasjon dersom behovet skulle tilsi at dette er nødvendig.
Tekst: Phonak Norge
Interessert i flere historier om hørsel?
Har du spørsmål til oss i Phonak?
Phonak er verdens ledende produsent av høreapparater og hørselsteknisk utstyr. Vi utvikler hjelpemidler primært for personer med nedsatt hørsel, men også for situasjoner der også normalthørende kan ha nytte av forsterket lyd.
Gå inn her så finner du mer informasjon og kontaktopplysninger til brukerstøtte.