Å være gründer og hørselshemmet
12/05/2020
I telefonsamtaler hører ikke min samtalepartner meg
03/06/2020Inger er barneskolelærer og fikk plutselig døvhet. – Dette er min historie
For to år siden begynte plutselig alt å snurre for Inger. Hun mistet balansen, ble kvalm og måtte til sykehus. Kort tid etter hadde hun mistet hørselen på det ene øret, og måtte venne seg til å leve med et ensidig hørselstap.
Overgangen fra å være tosidig til plutselig ensidig hørende var krevende i begynnelsen, men med høreapparat og mikrofonbruk på skolen har Inger fått muligheten til å fortsette i jobben som barneskolelærer.
Nå deler hun sin historie, og håper det kan hjelpe andre i en liknende situasjon.
Det begynte med et snurreanfall
Inger er 61 år og jobber som lærer på en barneskole. Til daglig forsøker hun å leve et normalt og aktivt liv og hadde ikke hatt problemer med hørselen tidligere, så hørselstapet kom som et lyn fra klar himmel. Hun beskriver hva som skjedde:
For to år siden opplevde jeg et plutselig hørselstap på høyre øre. Jeg gikk fra å være normalt hørende til å få et ensidig hørselstap på nesten et øyeblikk.
Det hele begynte en ettermiddag hvor hun først fikk et “snurreanfall” der omgivelsene spant rundt i flere minutter. Da det til slutt gikk over, tenkte hun ikke så mye mer over hendelsen. Det var først etter at hun hadde lagt seg om kvelden at hun våknet etter en time med intens kvalme.
– Jeg trodde først det var en vanlig omgangssyke, men da jeg skulle gå ned i kjelleren for å hente ei bøtte til å ha ved senga, merket jeg at jeg hadde store problemer med å gå. Jeg måtte holde meg fast i veggene for støtte. Da jeg kom opp på soverommet igjen, begynte alt å gå rundt, som en sentrifuge.
72 timers frist for å unngå plutselig ensidig hørselstap
Hun la seg ned til det gikk over, og kontaktet en venninne for å bli kjørt til legevakten. På vei inn til legekontoret merket hun at hun sjanglet. Legene undersøkte henne både fysisk og kognitivt og oppdaget at blodtrykket og pulsen var for høy, og spekulerte først på om det kunne være slag. Inger var tvilende.
– Jeg hadde allerede oppdaget dotten i øret, og merket at jeg ikke hørte noe på en side.
Legene tok ingen sjanser og sendte henne straks til sykehus. Der ble det tatt røntgen av hodet og MR-undersøkelse, uten at de klarte å finne ut hva som var galt. Hun ble også undersøkt for krystallsyke, noe det ikke var. Til slutt konkluderte legene med Menières sykdom (en sykdom i det indre øret) og Inger ble sendt hjem med diverse kvalmestillende og medikamenter for svimmelhet.
Etter to uker dro hun på kontroll hos øre-nese-hals-lege og audiograf for å finne ut hva som hadde skjedd med hørselen.
Jeg ble fortalt at hørselen så og si var borte på den ene sida, og at det bare var noen basslyder igjen. Og at diagnosen jeg hadde fått var såkalt “sudden deafness”.
– Legen satte meg på en kortisonkur i 10 dager da han mente det kunne være betennelse i det indre øret, forårsaket av virus eller bakterier. I ettertid har jeg lest at behandlingen kom for sent, at jeg burde fått kortison innen 72 timer hvis det skulle ha hjulpet. Det er litt surt å tenke på at noe av hørselen kunne vært reddet.
Å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile
Det var tungt å venne seg til å ha ensidig hørselstap i begynnelsen, da hun fort ble sliten og ustødig, og følte seg til tider engstelig. Det var etter hvert som hun ble bedre kjent med sitt nye hørselstap at hun oppdaget gode teknikker som var til hjelp. Særlig har det vært viktig for henne å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen, og som en konsekvens valgte hun å tilrettelegge ukene slik at de lengste arbeidsdagene ble spredd godt utover uka for å gi seg selv tid til å hente seg inn.
“Langdagene” er fordelt utover uka, slik at jeg ikke skal ta meg helt ut. Dette handler om god tilrettelegging. Jeg blir fortsatt fort sliten, så jeg må ofte hvile litt på ettermiddagen og få nok søvn og mosjon, sier hun.
Inger sammen med hunden sin.
Inger merker også at hun tåler mindre stress enn tidligere, og det må hun ta hensyn til. Likevel understreker hun at det er viktig å fortsette å leve som før:
– Jeg må bare stå på og gjøre de tingene som jeg pleide å gjøre for å holde balansen vedlike. Om sommeren sykler jeg for eksempel mye, i tillegg til at jeg gjør litt spinning og crossfit, og jeg merker at trening og fysisk aktivitet fungerer bra.
På kontroll hos øre-nese-hals-legen fikk hun vite at det ville ta omtrent ett år å venne seg til sitt nye liv med hørselstap.
– Det stemte godt. Jeg var veldig sliten, men balansen bedret seg litt etter litt, slik at jeg gradvis kunne starte på jobb etter noen uker.
Hørselshjelpemidler i klasserommet gjør timene strukturerte
En viktig grunn til at Inger klarte å komme seg tilbake til stillingen som barneskolelærer, er takket være mikrofonsystemet som ble installert i klasserommet hvor hun underviser. Inger roser skoleledelsen og særlig rektoren for god tilrettelegging etter veiledning fra NAV.
Det ble installert lydutstyr i klasserommet, og det fungerer supert. Elevene blir veldig strukturerte av å snakke i mikrofon, en om gangen.
Klasserommet hun underviser i er utstyrt med et skolemikrofon-system fra Phonak kalt Roger For Skole. Elevene henter mikrofonene når de kommer inn i rommet, fester de på et stativ på pulten foran seg, og ved skoleslutt setter de dem til lading over natten. Selv har Inger på seg en lærermikrofon rundt halsen som kan brukes til å bl.a. bytte mellom forskjellige moduser, som f.eks. gruppearbeid og forelesning.
For å gjøre skolesystemet til en naturlig rutine, har de gjort det til en regel at elevene alltid må bruke mikrofonene uansett hvilken lærer de har. For elevene har det å få mikrofoner i klasserommet vært en stas.
Elevene mine i 4. klasse var spente og maste veldig på når utstyret skulle komme. Mikrofonene har nå blitt naturlig for dem å bruke, og hjelper alle til å høre godt, sier Inger.
Hørselshjelpemidlene for skole er ikke bare til hjelp for Inger når hun underviser – hun merker at alle får fordelen av dem. Når elevene snakker i mikrofonen blir lyden sendt både til Ingers høreapparat og til en høyttaler i klasserommet, noe som hjelper alle å høre godt. I tillegg blir timene mer strukturerte av at elevene snakker én og én i mikrofonene når de vil si noe.
Inger mener skolemikrofonene kun har én liten hake som var vanskelig å huske på i begynnelsen:
– Når du har lærermikrofonen på deg, må du passe på å skru den av når man snakker én-og-én eller når du går mellom pultene. Ellers hører alle alt! , ler hun.
CROS-apparat gull verdt for ensidig hørselstap
Til tross for mikrofonsystemet i klasserommet, merket Inger at hun også hadde andre utfordringer relatert til sitt hørselstap. For eksempel slet hun med å høre i støyende forsamlinger, og ønsket også å redusere nakkeproblemene som oppsto når hun ofte måtte vri på hodet for å kunne høre med det gode øret. Da var det gull verdt å få tildelt Phonak CROS-høreapparater fra NAV.
|
Allerede den første dagen med høreapparatene kjente hun en merkbar endring. I bilen på vei til hørselskontrollen for å få tilpasset høreapparatene sine, slet hun med å høre hva venninnen sa siden det gode øret var vendt bort fra henne. Venninnen ble derfor nødt til å snakke høyt, og Inger måtte stadig snu seg mot henne for å høre. Etter at hun fikk på seg CROS-høreapparatet var alt forandret.
Da vi kjørte hjem var det en helt ny verden. Da hørte jeg hva hun sa uten at jeg måtte anstrenge meg. Nå er jeg helt avhengig av apparatene, og har dem på fra morgen til kveld!
Ser fremover
Etter et år med en tilrettelagt arbeidshverdag går ting nå bedre. Inger har litt mindre undervisning enn før på grunn av alderen, men er likevel glad for at hun har muligheten til å være i full stilling. Hun har nå et bedre forhold til sin nye hørsel, men råder andre til å forberede seg på at den første tilvenningen tar tid.
Det går fint an å leve med plutselig døvhet, men en må regne med endringer i starten når hjernen må jobbe på høygir for å kompensere for hørselstapet når du brått går fra å være tosidig til ensidig hørende.
Om hun kan fortsette i full jobb til hun blir pensjonist, er fremdeles usikkert. Inger merker fremdeles at hun blir fysisk og mentalt sliten av å blant annet oppholde seg i personalrommet og i møter, men håper å kunne fortsette å jobbe da hun trives godt.
Om jeg kan fortsette til jeg blir pensjonist er avhengig av fortsatt god tilrettelegging på arbeidsplassen.
Hun håper legene en gang finner ut av årsaken til hvorfor plutselig ensidige hørselstap oppstår. Det vil nok ikke hjelpe henne direkte, tror hun, men kanskje det vil kunne bistå andre som rammes. Selv vil hun fortsette å leve et aktivt liv, trene og se fremover.
– Jeg kan fremdeles gå, sykle og stå på ski, og det er virkelig noe å være glad for, smiler hun.
Tekst: Phonak Norge
Foto: Inger Myrvangs private bilder
Inger ser fremover og forsøker å leve et aktivt liv slik hun pleide.
Ønsker du å vite hvordan hørselshjelpemidler kan hjelpe deg?
Ta kontakt med oss i Phonak ved hjelp av skjemaet under og fortell oss om din situasjon, så hjelper vi deg på vei.
Vi har mer spennende lesning om hørsel:
- Les hvordan du best kan tilrettelegge for å sikre at ditt barn med nedsatt hørsel får en sunn utvikling.
- Hvordan er det å leve med tinnitus? Les Tronds historie.
- Har du nedsatt hørsel og trenger mer overskudd i hverdagen? Her er Lindas oppskrift.
God lesning!
