Nære relasjoner er viktig for små barn med hørselstap sin sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Barn opplever verden gjennom relasjoner. Kvaliteten og tryggheten av disse relasjonene er avgjørende for mye av barnets utvikling, deriblant:
Forskning viser at interaksjon og samtaler med «serve og retur» er avgjørende for at barnet skal kunne knytte viktige bånd.2
Hva er “serve og retur”, og hvorfor er det viktig for små barn med hørselstap?
Samhandling frem og tilbake med replikkvekslinger mellom barnet og andre personer, kalles ofte “serve og retur”. Tidlig i barnets liv vil samhandling som går frem og tilbake primært foregå med foreldre, omsorgspersoner og eldre søsken, men når barnet blir større vil også andre voksne og barn spille en viktig del i kommunikasjonen.
Samhandlinger frem og tilbake mellom barnet og en annen person er spekket med utviklingsmessige fordeler. Det stimulerer nerveforbindelser, former hjernearkitektur og støtter utviklingen av kommunikasjon og sosiale ferdigheter.3 I tillegg vil det oppmuntre barnet til å være nysgjerrig og hjelpe dem med å forstå sin egen verden.
Både mengden ord og antall ordvekslinger er viktig for små barn med hørselstap, da det aktiverer hjernen og bidrar til utviklingen av barnets vokabular, bearbeidingseffektivitet og senere akademiske resultater4,5. Antallet samtalemessige ordvekslinger mellom en voksen og et barn er enda mer kritisk for språkutvikling, og har en sterkere innvirkning på hjerneaktivering enn antallet ord de hører6, ifølge kognitive forskere ved Massachusetts Institute of Technologies.
En kan vurdere kvaliteten på frem og tilbake-samhandlinger i en samtale ut ifra språket som brukes (f.eks. kompleksiteten) samt hvor godt barnet kan høre talen.7 Bedre hørbarhet er knyttet til raskere språkvekst i førskoleårene8, og det er kjent at kvaliteten på voksenprat (f.eks. lydhør og barnerettet tale) påvirker barnas språkutvikling, akademisk vellykkethet og kognitive ferdigheter senere i livet9.
Hørselssystemet er fullt utviklet 23 uker etter unnfangelsen. Barn med normal hørsel har et forsprang allerede fra dag én fordi de har fire måneder med hørselsstimulering in utero.10
De tidlige månedene av livet er kritiske for tilgang til lyd og språk, og det er anbefalt at barnet får hørselsteknologi før barnet er 6 måneder for å minimere ytterligere forsinkelser til tilgang til tale og språk (Joint Committee on Infant Hearing).11
Et barn med normal hørsel har full tilgang til lyd 24 timer i døgnet. Til sammenligning har barn med nedsatt hørsel betydelig mindre tilgang, ettersom hørselsforsterkning kun brukes i gjennomsnitt i 8 timer i døgnet.12 Mindre tilgang på lyd betyr nedsatt mengde og kvalitet på ord og samtaler.
Høreapparater for barn som tilpasses så raskt som mulig, og brukes så lenge barnet er våkent i språkrike miljøer, er viktig for å hjelpe barn med hørselstap å ta igjen den tapte lydstimulien. I Norge skal alle nyfødte få tilbud om hørselsscreening, og barn som ikke har normale hørselsresultater skal henvises til audiologisk utredning ved en høresentral innen de er 4 uker.13
I Norge skal alle nyfødte få tilbud om hørselsscreening.
Barn med hørselstap trenger høreapparater som kan tilpasses og gi forsterkning i en rekke lyttesituasjoner. Forsterkningen må gi dem tydelig tale og en forståelse av miljøet omkring dem slik at barnet får maksimal effekt av alle “frem og tilbake-samhandlinger”.
Et barn trenger å bli utsatt for ca. 45 millioner ord for å bli klar til skolestart4, og det mest viktige for språkutviklingen til små barn med hørselstap er samtaler med familiemedlemmer.6 Disse samtalene kan finne sted hvor som helst, for eksempel ved middagsbordet, mens man leser en bok sammen eller går en tur sammen.
Å bygge opp et språkrikt miljø er viktig for at barnet skal kunne dra fordel av hver eneste mulighet til å bruke ord og samtaler for å samhandle, å snakke sammen og knytte relasjoner til andre.
Et barn trenger å bli utsatt for ca. 45 millioner ord for å bli klar til skolestart.
Barn trenger høreapparater som er utformet for å brukes hele dagen og som er spesielt utviklet for barn (som f.eks. Phonak Sky Marvel). De må være behagelige, pålitelige og trygge å bruke. Høreapparater gir barna selvtillit til å delta fullt ut, uavhengig av lyttesituasjoner.
Det er avgjørende å øke mengden ord et lite barn hører, men det er vel så viktig å øke tilgangen til kvalitetsinteraksjoner, da dette har en enda større innvirkning på barnets utvikling. En nylig studie ved Vanderbilt University viste at ved å bruke en Roger-mikrofon hjemme ville førskolebarn få tilgang til:
Et annen studium viser at barn som mottok et eksternt mikrofonsystem som Roger til hjemmebruk, oppnådde forbedrede språkresultater sammenlignet med de som ikke gjorde det. Barna scoret betydelig bedre på språkferdigheter på høyt nivå, som for eksempel evnen til mottakelig samtale.15
Fordelene med Roger-mikrofoner for barn og ungdom i skolealder er åpenbare. Roger gir en overlegen ytelse på 54% forbedret taleforståelse sammenlignet med andre eksterne mikrofonteknologier.16
Til info: Høreapparater med RogerDirect-teknologi (som f.eks. Phonak Sky Marvel) kan få en Roger-mottaker installert trådløst i høreapparatene. På denne måten slipper barn og ungdom å bruke eksternt tilleggsutstyr for å få lyden fra mikrofoner streamet til høreapparatene.
Les mer om høreapparater og tilbehør for barn og ungdommer.
Interessert i flere historier om barn og hørsel?
Referanser
1. Zombek, Lindsay (2019). Serve and return interactions build healthy brains and strong relationships. Phonak Insight. hentet fra www.phonakpro.com/evidence, besøkt 19. august 2019.
2. National Scientific Council on the Developing Child. (2004). Young children develop in an environment of relationships. Hentet fra https://46y5eh11fhgw3ve3ytpwxt9r-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2004/04/Young-Children-Develop-in-an-Environment-of-Relationships.pdf
3. National Scientific Council on the Developing Child. (2004). Brain architecture. Hentet fra https://developingchild.harvard.edu/science/key-concepts/brain-architecture/, besøkt 19. august 2019.
4. Hart, B., & Risley T. R. (1995). Meaningful differences in the everyday experience of young American children. Baltimore: Paul H Brookes Publishing.
5. Romeo, R. R., Leonard, J. A., Robinson, S. T., West, M. R., Mackey, A. P., Rowe, M. L., & Gabrieli, J. D. E. (2018). Beyond the 30-million-word gap: Children’s conversational exposure is associated with language-related brain function. Psychological Science, 29(5), 700-710.
6. Trafton, A. (2018). Back-and-forth exchanges boost children’s brain response to language. MIT News. Hentet 23. mai 2018 fra: http://news.mit.edu/2018/conversation-boost-childrens-brain-response-language-0214, besøkt 19.august 2019.
7. Hurtado, N., Marchmann, V. A., & Fernald, A. (2008). Does input influence uptake? Links between maternal talk, processing speed and vocabulary size in Spanish-learning children. Developmental Science, 11(6), 31-39.
8. Tomblin, J. B., Harrison, M., Ambrose, S. E., Oleson, J., & Moeller, M. P. (2015). Language outcomes in young children with mild to severe hearing loss. Ear and Hearing, 36(Suppl. 1), 76S-91S.
9. Benítez-Barrera, C., Thompson, E., Angley, G., Woynaroski, T., & Tharpe, A.M. (in press). Remote Microphone System Use at Home: Impact on Child-Directed Speech. Journal of Speech Hearing Language Research.
10. Simmons, D. D. (2003). The ear in utero: An engineering masterpiece. Hearing Health, 19(2), 10–14.
11. Joint Committee on Infant Hearing. (2007). Year 2007 position statement: Principles and guidelines for early hearing detection and intervention programs. Pediatrics, 120, 898–921.
12. McCreery, R. W., Walker, E. A., Spratford, M., Bentler, R., Holte, L., Roush, P., & Moeller, M. P. (2015). Longitudinal predictors of aided speech audibility in infants and children. Ear and Hearing, 36 Suppl 1, 24–37.
13. Helsedirektoratet (2017); Screening av hørsel hos nyfødte. Tilgang her: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/screening-av-horsel-hos-nyfodte Besøk 21.12.2020
14. Benitez-Barrera, C.R., Angley G., & Tharpe, A.M. (2018). Remote microphone system use at home: Impact on caregiver talk. Journal of Speech, Language and Hearing Research, Vol. 61, 399-409.
15. Curran, M., Walker, E., Roush, P., & Spratford, M. (2019). Using propensity score matching to address clinical questions: The impact of remote microphone systems on language outcomes in children who are hard of hearing. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 62 (3), 564-576.
16. Thibodeau, L. (2014). Comparison of speech recognition with adaptive digital and FM wireless technology by listeners who use hearing aids. American Journal of Audiology, 23, 201-210.
Har du spørsmål til oss i Phonak?
Phonak er verdens ledende produsent av høreapparater og hørselsteknisk utstyr. Vi utvikler hjelpemidler primært for personer med nedsatt hørsel, men også for situasjoner der også normalthørende kan ha nytte av forsterket lyd.
Gå inn her så finner du mer informasjon og kontaktopplysninger til brukerstøtte.