Jeg har kun jobbet i Phonak noen få år, men har siden ofte reflektert over min egen far som hadde nedsatt hørsel. Jeg tenker på hvor mye bedre livskvalitet han kunne ha fått dersom han hadde brukt høreapparater. Dessverre følte han at stigmaet rundt høreapparater var større enn nytten han ville fått av å bruke dem selv.
I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde støttet ham mer, satt ord på hva jeg observerte, og latt ham forestille seg livet han kunne fått dersom han hadde våget å svelge litt stolthet og gi høreapparater en sjanse. Derfor har jeg valgt å skrive dette blogginnlegget slik at andre pårørende kanskje tør å hjelpe en med hørselstap som står dem nær, selv om det kan føles vanskelig og konfronterende for begge parter.
Min far var på mange måter min mentor og forbilde. Jeg så (og ser stadig) opp til både besluttsomheten og kreativiteten hans, og ikke minst den omsorgen han viste andre. Det gjaldt både i hans yrkesliv, men særlig innad i familien. Jeg husker godt da han i en familiefest ga en utskrift av en tale han skulle holde i forkant til Ingvard som var født «tunghørt». Takknemligheten fra Ingvard var tydelig – endelig fikk han med seg alt som ble sagt. Noe så enkelt, og likevel noe andre ikke hadde tenkt på.
Min far var utrolig god til å kommunisere både visuelt, skriftlig og verbalt, og kommunikasjon spilte en viktig rolle i livet hans. Det ble derfor svært krevende for ham da hørselen ble dårligere og dårligere.
Etter utallige øreinfeksjoner som medførte sprengte trommehinner ble det til slutt vanskelig for ham å høre godt nok til å følge med i samtaler. Støyen fra omgivelsene tok i stedet over fokuset. Han erkjente at hørselen ble svakere og tok en hørselstest, men da testresultatet var så nedslående at kun de kraftigste høreapparatene ville være gode nok, takket han nei takk til hjelp.
Ser jeg tilbake ser jeg en mann som var bedriftsleder og sosial, men som brått trakk seg tilbake. Han solgte seg ut av reklamebyrået sitt og startet i stedet et enkeltmannsforetak som konsulent, og byttet slik ut det utadvendte livet på kontoret med hjemmekontor og én-til-én-kundemøter. Samtidig valgte han å trekke seg unna aktiviteter og samholdet i Lions, da han merket at han ble altfor sliten og ikke klarte å høre i møtene. Fremdeles betydde gode venner mye for ham, men antallet personer i middagsselskapene ble raskt redusert og vi så at han ble veldig sliten ofte lenge før desserten.
Mitt råd til andre pårørende der ute er derfor: Ta opp temaet. Jeg må være tydelig på at jeg ikke har fagkompetanse innen psykologi, men jeg vet at som pårørende kunne jeg ha støttet ham mer. Kunne jeg gått tilbake i tid hadde jeg startet samtalen på samme måte som min far forsøkte å veilede meg da jeg var ung:
Jeg husker gode samtaler med faren min, hvor «problemene mine» ble mindre og mindre og jeg til slutt satt med et tydelig bilde av hvilke veier jeg ville gå. Det varmet og kjentes trygt at jeg visste at jeg ville få støtte fra ham når jeg måtte trenge det.
Som pårørende til en person som får dårligere hørsel kjenner du kanskje ikke allerede til støtteordninger relatert til hørselstap eller hvordan man skal gå frem for å få bedre hørsel. Vit at alle i Norge med et dokumentert hørselstap som vil få nytte av høreapparat og hørselshjelpemidler, får dekket dette av NAV. Økonomi er derfor ingen begrensning.
På Phonaks nettsider er prosessen man må gå gjennom for å få bedre hørsel forklart steg-for-steg. Les gjerne igjennom og vis den til personen du er glad i slik at han eller hun kan forberede seg. Vi har også samlet gode råd til deg som pårørende for å hjelpe deg ta den viktige praten og være støttende overfor personen med hørselstap.
Tekst & foto: Rikke Werge Nilsen.
Ta kontakt med oss ved hjelp av skjemaet under og fortell oss om din situasjon, så hjelper vi deg på vei mot bedre hørsel.
Sjekk ut flere inspirerende artikler om hørsel:
God lesning!