Brannmannen som ikke ville bytte yrke

Alle vil bli brannmann. Kanskje ikke riktig alle, men mange vil når de blir spurt om drømmeyrket.

Kenneth Wangen ville også bli brannmann og vil fortsatt være det, selv om det nesten kostet ham livet. Røykdykkeren åpnet feil dør under en utrykning for 10 år siden – og befant seg plutselig i et ildhav, så varmt at han brøt i brann. Så varmt at utstyret han hadde på kroppen smeltet.

Vi møter Kenneth på jobb på brannstasjonen i Nittedal, litt nord for Oslo. Han ankommer slik som en brannmann skal – i en imponerende, knallgul Scania brannbil på størrelse med noe litt mindre enn et hus. Den store garasjeporten gaper høyt og sluker den voldsomme bilen. Inne i garasjen, forbereder straks brannmennene bilen til neste alarm. Bukser, jakker og sko settes på plass utenfor bilens åpne dører. Alt er klart til neste utrykning. Det kan handle om liv eller død – eller en katt i et tre.

Det er dette som fascinerer meg mest ved å være brannmann, smiler Kenneth. – Hver dag er forskjellig fra den forrige. Vi vet ikke hva som venter oss. Det eneste vi vet, er at hver gang vi rykker ut, er det for å hjelpe noen.

Slik var det også den gangen i 2003. Brannen i et industribygg var rutinemessig under kontroll, helt til røykdykker Kenneth snublet, falt ned en trapp, og åpnet døren til helvete.

120 sekunder

To minutter i flammene etterlot Kenneth med store og livstruende brannskader. 75 prosent av kroppen var forbrent, mye av den i tredje grad. Høyre arm var særlig medtatt fordi han hadde tatt av seg hansken. Etter at han var stabilisert, ble han fløyet til brannskadeavdelingen på Haukeland Sykehus i Bergen. Her bestod oppgaven først og fremst i å redde livet hans, og deretter minimere omfanget av brannskadene. Høyre arm var forbrent helt inn til benet, og skulle rekonstrueres.

Situasjonen var kritisk. Kenneth lå i koma og familien kom for å ta farvel. Komplikasjonene var mange og da han endelig våknet, var det mot alle odds. På grunn av respiratorslangen kunne han ikke si noe – men det overrasket ham at han heller ikke kunne høre. I ørene runget lyden av noe som hørtes ut som et helikopter. Han kunne se at de snakket til han, men han kunne ikke høre et ord.

I dag bruker Kenneth høreapparat.

Krevende arbeidsmiljø

Motorstøy, sirener, kompressorhorn, radiosamband – under en utrykning er støynivået i brannbilen infernalsk og stiller store krav til Kenneths høreapparater. Han har prøvd mange for å finne et apparat som lever opp til hans unike krav.    

Med de apparatene jeg bruker i dag føler jeg at jeg nesten hører normalt, forteller Kenneth.

Den lange veien tilbake

Etter ulykken gikk han sykmeldt i tre år. Han besøkte ofte den gamle arbeidsplassen, hvor ingen var i tvil om at han ønsket seg tilbake på laget. Han trente hardt hver eneste dag med dette ene for øye – å kunne jobbe som brannmann og røykdykker igjen.

Om den fysiske treningen var hard, var det ingenting i forhold til den kampen han har kjempet mot det offentlige, for å få lov til å vende tilbake til jobben. Leger og saksbehandlere mente at han burde se seg om etter et annet yrke.

– Hva med barnehage, spurte de. Kunne ikke det være interessant?

Jeg takket nei. Det er klart jeg forstår at det skal stilles krav til min hørsel, men når jeg møtte disse ved bruke å hjelpemidler klarte jeg ikke å forstå hvorfor jeg ikke kunne vende tilbake i brannbilen.

I dag er det røykdykker og utrykningsleder Kenneth Wangen som sitter ovenfor oss. Han har bestått alle prøver og er tilbake der hvor han hele tiden har ønsket å være – tilbake der det skjer. Støtten fra brannsjefen og kollegaer har vært til stor hjelp.

Stiftet forening

Brannstasjonen er ikke alene om å dra nytte av hans pågangsmot. Etter at han ble utskrevet fra sykehuset, ble Kenneth invitert til Burncamp –  en leir for brannskadde barn. Plutselig var han en ressursperson igjen. Han var den første til å ta av seg klærne og hoppe i bassenget – til stor inspirasjon for de øvrige, som ikke hadde så lyst til å vise arrene sine.

I 2005 startet han Norsk Forening for Brannskadde, sammen med Peter Eggli. Gjennom foreningen kjemper Wangen for andre brannskadde, både barn og voksne. Foreningen arbeider også med informasjon og forebygging. Hvert år får 15000 i Norge en brannskade. De fleste er barn.

En karriere med mening 

For Kenneth er det en livsstil å være brannmann, men han startet et annet sted – som elektrisitetsverk-montør. Den gang trodde han at det var drømmejobben. Han hadde vokst opp som jeger og friluftsmann, og den første arbeidsoppgaven han fikk var å jakte hakkespetter. Når snøen la seg, kjørte han snøscooter. Det kunne ikke bli bedre, trodde han. 

Men snart kom det nedskjæringer og han ble arbeidsledig. Naboen var brannmann og introduserte han til den nye verdenen – brannstasjonen. Han sluttet å røyke og la seg i trening for å klare opptakskravet. Den dagen han besto prøven, startet han et nytt liv og en karriere med mening. Det han har opplevd har ikke fått han til å tvile på valget, snarere tvert i mot.

Han har måttet kjempe en lang kamp for å komme tilbake i brannbilen. Den tøffeste kampen har vært mot de instanser som ikke mener at han hører hjemme i rollen som røykdykker, men i Kenneth har byråkratiet funnet sin overmann. Gjennom hans kamp mot det offentlige har han banet veien for andre som ønsker å beholde sitt selvstendige liv, verdighet og karriere.

Kenneths ønske om å hjelpe andre har blitt innfridd på mange måter. Kanskje bedre enn han hadde kunnet forestille seg.

Tekst & foto: M. Bibow.

Interessert i flere historier om andre høreapparatbrukere?

• Eventyreren Wenche: – Hørselen er det siste som stopper meg
• Trond har lært å leve med tinnitus (øresus)
• Inger er barneskolelærer og fikk plutselig døvhet. – Dette er min historie

Har du spørsmål til oss i Phonak?

Phonak er verdens ledende produsent av høreapparater og hørselsteknisk utstyr. Vi utvikler hjelpemidler primært for personer med nedsatt hørsel, men også for situasjoner der også normalthørende kan ha nytte av forsterket lyd.

Gå inn her så finner du mer informasjon og kontaktopplysninger til brukerstøtte.