Å være gründer og hørselshemmet

Egil Gundersen var 57 år da han til tross for et begynnende hørselstap bestemte seg for å starte for seg selv. Hvilke utfordringer møtte han og hvordan taklet han de? Hans råd: Vær tydelig overfor andre og tilrettelegg rutiner etter dine hørselsbehov.

– Skulle ha startet for meg selv for lenge siden

Etter mange års jobberfaring fra store navn i IT-bransjen ønsket Egil karriereendring, og tok kontakt med et karrieresenter rettet mot ledere. Rundt samme tid begynte han å merke at hørselen ble svakere og at han fikk problemer å høre i typiske jobbsettinger.

– Det jeg merket var at jeg ikke fikk med meg hva folk sa og spesielt når det var flere. Jeg hadde problemer spesielt i sammenheng med møter og sosiale sammenhenger der samtaler fløt fritt, på tvers over bordet, på kryss og på tvers.

Det gjorde det vanskelig for ham, til tross for en god CV og faglig tyngde, å finne drømmejobben. Under jobbintervjuene han ble innkalt til merket han at det ofte var spørsmål han ikke oppfattet, og at han ble nødt til å gjette seg fram til hva de spurte om. Han ga til slutt opp jobbsøkingen, og med sin faglige kunnskap i ryggen tok han steget og startet for seg selv. Resultatet ble et konsulentbyrå som snart fikk store bedrifter som kunder.

Hørselshemming ingen begrensning

Han var ikke spesielt nervøs for å starte for seg selv, og mener at en hørselshemming heller ikke bør hindre andre å satse på egen hånd.

Så lenge hodet og kroppen følger med, så ser jeg ikke at å være hørselssvekket skal være et hinder. I dag finnes det så mange gode, nye hjelpemidler, og er man litt frampå behøver ikke et hørselstap være noen begrensning. Jeg merker at dette burde jeg gjort tidligere, det er veldig givende å delvis kunne påvirke arbeidsdagen selv.

Tips fra Egil til andre med hørselstap som ønsker å bli selvstendig næringsdrivende:

Ønsker du også å starte for deg selv, men synes at det virker vanskelig å kombinere med dine hørselsutfordringer? Her får du fire tips fra Egil:

Råd 1: Vær tydelig overfor andre at du har en hørselshemming 

Det første rådet han gir er: Si ifra til andre at du bruker høreapparat og hva du behøver for å kunne høre godt.

– Det er akkurat som å si at «Nei, jeg kan ikke gå opp seks etasjer med trapper for jeg har et ødelagt kne, så jeg må ta heisen» eller «Vent, jeg må ha på meg brillene, for jeg kan ikke lese hva som står her».

Han lærte seg tidlig å lese klienter på munnen mens de snakket, og om de bemerket at han ikke så dem i øynene under samtaler forklarte han enkelt og greit hvorfor.

– Jeg pleier å si: «Jeg har høreapparat fordi jeg har en hørselssvekkelse. Vær derfor sikker på at jeg hører hva du sier, og vær tydelig med det du sier. Ikke snu ryggen til meg og gå mens du snakker, for da klarer jeg ikke å høre.

Om man etter et forretningsmøte skulle videre til et særlig støyende område som en restaurant eller bar, var han også nøye på å understreke at det i disse settingene ikke blir enkelt for ham å høre godt. I møter og mer strukturerte situasjoner bruker han mikrofoner som Roger Pen eller bordmikrofonen Roger Table Mic II for å høre alt som blir sagt, men i et uoversiktlig lokale er det ikke enkelt å plassere ut mikrofoner på mange bord.

– Man kan ikke alltid påvirke eller regulere støyete miljøer. Da varsler jeg på forhånd: «I slike situasjoner er det mye jeg ikke får med meg, bare så dere er klar over det.

Hva slags hørselshjelpemidler bruker Egil? Egil bruker et Phonak Audéo Marvel-høreapparat, som Roger-mikrofonene streamer direkte til. – Disse er i tillegg oppladbare apparater. Apparatet har blåtann, og alle mulige funksjoner. Phonak Audéo Marvel Roger Table Mic II er en mikrofon dedikert til yrkesaktive som deltar i ulike typer møter. Den tar inn stemmer rundt bordet og bytter automatisk mellom møtedeltakerne.   Roger Table Mic II   Roger Pen er en allsidig mikrofon som er enkel å transportere, og kan både henges rundt halsen, plasseres på en overflate eller brukes til å peke med mot en lydkilde du ønsker å fange opp lyden av. Roger Pen

Råd 2: Be om ryddige møter, og plassér deg strategisk

I situasjoner hvor du må snakke med mange mennesker samtidig og det oppfordres til aktiv deltakelse blant møtedeltakere, kan det være vanskelig å oppfatte alt som blir sagt. Da er det viktig for Egil å være direkte og gi tydelig beskjed fra starten av om at det er folk med hørselssvekkelse til stede i møtet.

Da sier jeg ofte «Nå får dere være ryddige. Snakk ikke i munnen på hverandre. Vent til det er deres tur. Snakk tydelig. Henvend deg til den personen som egentlig er mottaker til det du sier.» På den måten fikk vi ryddige møter og vi fikk avhandlet sakene i den rekkefølgen det skulle være. Det var jeg steinhard på.

Slik sørget han for å oppfatte alt som ble sagt og lærte seg å unngå frustrerende situasjoner, som når man tar opp et emne og får beskjed om at det allerede ble diskutert ferdig i forrige møte.

Nå bruker han alltid to Roger Table Mic II i møtesituasjoner som han plasserer på bordet for å kunne streame stemmer fra alle kanter direkte til sine Phonak Marvel-høreapparater. I tillegg passer han alltid på å plassere seg strategisk i rommet slik at han får best forutsetning til å få med seg alt som blir sagt.

– Jeg lærte blant annet fort hvem som snakket lavest og passet på å alltid sette meg ved siden av vedkommende.

Råd 3: Sørg for at alle avtaler, jobbeskrivelser og tilbakemeldinger blir oppsummert i et format hvor du unngår misforståelser

Under møter er det særlig viktig når man er en konsulent med hørselsutfordringer at man får med seg alle konklusjoner som blir tatt, slik at man ikke misforstår underveis i prosjekter og leverer feil produkt.

Egil presiserer at det er veldig viktig at avtaler, jobbeskrivelser eller oppdragsbeskrivelsen blir tydelig. I tillegg er måten man får tilbakemeldinger på viktig når man har levert et stykke jobb, f.eks. et produkt eller et møtereferat.

Når jeg leverer noe f.eks. skriftlig, vil jeg svært gjerne ha det skriftlig tilbake. Jeg vil ikke ha en telefonsamtale med kjappe kommentarer, da ber jeg dem kortfattet skrive ned hva de nettopp sa, så misforstår jeg ikke selv om jeg hører litt dårlig.

Han ser også verdien av å oppsummere de viktigste konklusjonene fra hvert møte eller diskusjon i et ryddig møtereferat eller protokoll. Her er det konklusjonene kommer inn, og slik holder man god oversikt over alle synspunkter og hva man ble enige om videre i prosjektet. I tillegg får hele teamet verdien av presise formuleringer som sørger for at alle forstår kvintessensen av hva som ble avgjort.

Råd 4: Tenk at også andre bærer et ansvar for at du hører

– En gang fikk jeg beskjed av en jeg jobbet med at jeg var ansvarlig for å høre hva han sa til meg. Da kunne jeg ikke dy meg og sa «Nei, det er faktisk du som er ansvarlig for å sikre at vi faktisk skjønner hva du sier. Hvis du vil at jeg skal gjøre noe eller høre noe, må du si det tydelig og heller spørre i etterkant om jeg fikk det med meg».

Han har fått spørsmålet mange ganger og tar det ikke negativt i det hele tatt. Han vil heller ha muligheten til å bekrefte at han hørte eller kunne si «Nei, det gjorde jeg ikke, men tydeliggjør gjerne det du sa».

Ønsker du flere råd? Sjekk hvordan Geir tok kontroll over sitt hørselstap.

Mange funksjoner også for hverdagen

Da Egil forsto at hørselen ikke ville bli bedre, begynte han å bruke apparatene i hele den våkne delen av døgnet. Han tar dem på når han står opp om morgenen og ut igjen før han legger seg om kvelden. Etter mange år med høreapparat ble han etter hvert gjort oppmerksom på mulighetene Marvel-høreapparatene hadde, blant annet muligheten til å bruke blåtann (Bluetooth).

Egil Gundersen, her avbildet på hytta.

– Jeg bruker blant annet blåtann til telefonsamtaler. Da kan mobiltelefonen min ligge til lading på skrivebordet 3-4 meter unna. Det fungerer veldig fint. Jeg bruker også høreapparatet med blåtann i bilen og for å se på TV.

Før slet han med å høre hva som ble sagt da han og kona så på Dagsrevyen sammen. Nå bruker han en Phonak TV Connector som streamer lyden fra TV-en direkte til høreapparatene hans, og kan høre like godt som kona.

– Den fungerer som en slags liten forsterker som er koblet til lydutgangen på TV-en. Nå hører jeg heldigvis hva som blir sagt jeg også!

Med rett tilrettelegging vil det fungere

Egil kaller seg selv en semi-pensjonist og har fremdeles mange baller i luften. Selv om han er mer pensjonist enn yrkesaktiv nå, holder han seg opptatt med småjobber, prosjektevalueringer og sitter fremdeles i et par styrer som styremedlem. Det kan han fordi han vet hva han trenger for å fungere optimalt og har hørselshjelpemidlene sine som en uvurderlig støtte.

Han oppmuntrer andre til å være litt frampå i arbeidslivet. Si ifra om hva man trenger for å høre godt. Det er ikke lett å høre om mange snakker i munnen på hverandre, så sørg for å tilrettelegge for deg selv med rolige lokaler og strukturerte møter. Og i stedet for å være flau over ditt hørselstap, få tak i hjelpemidler som hjelper deg fungere godt.

…og som Egil sier: Hører man ikke andre, blir man selv heller ikke hørt!

Jeg har aldri vært flau over å ha høreapparat selv. Som jeg sier, jeg har hatt, frakk, stokk, Volvo, pustemaskin, briller og i tillegg har jeg høreapparat. Jeg har alle de aldersbetingende hjelpemidlene som det går an å få!, smiler han.

Tekst: Phonak Norge
Foto: Egil Gundersens private bilder

Ønsker du å vite hvordan hørselshjelpemidler kan hjelpe deg?

Ta kontakt med oss i Phonak ved hjelp av skjemaet under, fortell oss om din situasjon, så kan vi hjelpe deg på vei.

Vi har mer spennende lesning om voksne og hørsel:

• Har du øresus? Lær hvordan Trond lærte seg å leve med sin tinnitus.
• Skal du snart ha nye høreapparater, men er usikker på hvordan du går frem?
• Eller er du student med hørselstap, og lurer på hvordan du best mulig kan få nytte av studiene?

God lesning!